Livet som fleksibel og improviserende altmuligkvinne

Hver dag er jeg innom her, og hver dag tenker jeg at det er på tide å skrive noe. Så surfer jeg videre. Men i dag skal jeg koste på meg og skrive noen ord.

Siden sist har jeg blitt en turbo-jobbedame. Oppdragene har bare rent inn! Forrige uke gjestefruet jeg to ganger -(litt kaotisk når ingen som jobber der fast er på jobb), og vasket fire hus, før jeg på frifredagen vasket mitt eget så ikke det skulle få mindreverdighetskomplekser. De husvaskejobbene er et kapittel for seg med senile damer som spør hvem jeg er hvert femte minutt, rotehus av dimensjoner med altfor mange ting og pratesyke damer som serverer te. Hver dag blir i hvert fall helt unik!

Disse vaskejobbene innebar svært mye sykling, noe som ikke er så ille. Men når du er på farten med sykling og vasking i 9 timer, men får (dårlig) betalt for 6, føles det ikke så givende. Denne uken har jeg derfor holdt meg til jobber som gjestefrue, og jammen er ikke kalenderen stort sett full en uke fremover. Jeg blir sendt hit og dit, til hvor det nå er de mangler en person. En lærer seg i hvert fall å være fleksibel og å improvisere! Å lage middag til alle beboerne i et omsorgsboligkompleks høres ut som en grei oppgave (synes jeg). Verre er det når du boligkomplekset består av 3 etasjer med egne nøkler og enda flere nøkler til lagere og boder i hver etasje og egne kjøleskap og puh, og ingen er der for å fortelle deg hvor matvarene befinner seg, i hvilken etasje maten skal serveres eller når den skal serveres. Jadda!

Dette var i går -tirsdag var jeg på en geriatrisk avdeling hvor alle var fullstendig bortreist. Bare en liten ting som å servere kaffe blir faktisk ganske vanskelig når alle bare svarer i hytt og pine, langt verre er det med matservering... Ikke minst fikk jeg vondt i sjelen av alle sjebnene der. Det er vondt når noen hvert sekund av dagen i panikk lurer på hvor de er. For dem er panikken og følelsen av å ikke vite hvor de er ekte hver gang, mens for omgivelsene er det fryktelig slitsomt.

Noen steder hører vasking av avdelingen med til jobben, andre steder går en mest rundt med kaffekanna og prater og er hyggelig, og atter andre steder er jobben en slags test i multitasking der en står med ansvaret for all mat, vasking, oppvask, drikke, servering for 50 personer.

Så det var litt om min hverdag! Ellers har jeg fått en sokk på pinnene etter en måneds strikkepause, og jeg har begynt på bok 2 i Milenniumtriologien. Den første leste jeg på fire dager. Jeg leser dem på nederlandsk, og det går forbausende knirkefritt. Ha en fin dag!

Gjestefrue og hjemmehjelping

Siden sist har jeg meldt meg hos et vikarbyrå som spesialiserer seg på omsorgsarbeide, da mest i helsesektoren. I dag har jeg vært på jobb som "Gjestefrue" (Gastvrouw): en person som serverer mat og drikke og rydder litt på eldresenter. En helt kurant jobb -bare at det ikke var noen av de "faste" der på jobb og hun som var der var potte sur. Men joda! Fint å ha noe å gjøre!

I morgen og torsdag skal jeg sykle til en annen by og litt rundt der (30km), med det mål for øye å hjemmehjelpe to hus. Jeg sier ikke vaske to hus, for hva jeg skal der vet jeg ikke enda! Mest sannsynlig blir det noe vasking, men det kan like godt være vindusvask, klesvask, mathandling og -laging... Det blir jo interessant å se! Mest spennende blir det om jeg finner frem -når man skal sykle såpass har en jo en god del muligheter til å sykle seg vill på veien! Får beregne gooood tid.

Fredag skal jeg tilbake dit jeg var i dag -forhåpentligvis uten surpompen! Etter det har jeg foreløpig ingen oppdrag, men det baller nok på seg (håper jeg!) Jeg har fortsatt ikke hørt noe angående oversettinga, men håper på å kvalifisere meg. Og på at det dukker opp noen oppdrag -så kan jeg være alt-mulig-på-en-gang eller multitaske om du vil!

PS: Bildet er fra 1959, og nei -jeg trenger ikke å gå sånn kledd... Men det er en morsom tanke!

Lediggang er roten til alt ondt.

Jeg begynner i stadig større grad å forstå dette uttrykket. Jeg må si jeg kjeder meg veldig, men jeg har ikke vett på å gjøre noe med det. Dagene forsvinner i en tåke av ingenting. Når jeg ikke har noe jeg må gjøre, får jeg ikke gjort noe heller. Selv det å finne på noe middag og rydde ut av oppvaskmaskinen før kjærsten kommer hjem er en nesten uoverkommelig oppgave i blant! Og det er ganske latterlig, egentlig! Jeg forsvinner inn i Internett og blir der. Og jeg som elsker å holde på med kreative ting klarer liksom ikke å bruke denne tiden til noe sånt.Vel, jeg har skrevet noen brev og laget noen kryssord (!), da. Men jeg begynner å bli ganske klar for å få noe å gjøre. Det er bare kjedelig at lønningene her er så dårlige!

Den oversettelsesgreia viste seg å ikke være noen jobb sånn egentlig. Jeg tok en 3 timers test nå på fredag for å se om jeg er kvalifisert, og hvis jeg er det, ringer de meg hvis/når de trenger meg. Ikke noe å satse på sånn fast, altså -men kanskje noe jeg kan gjøre innimellom om jeg blir godkjent. Håper det, det var ganske utfordrende og artig! Ellers skal jeg på et møte på mandag som kanskje gjør at jeg kan jobbe litt som hjemmehjelp.

Fordelen med å ikke ha noe å gjøre er at når jeg sover dårlig om natta, så slipper jeg i hvert fall å stå opp klokka seks og kreke meg til jobb... Jeg tror livet mitt minner mistenkelig om en pensjonists: min største hobby for tiden er å mate endene i parken! Nå har jeg til gjengjeld alltid vært glad i dyr, da -og det er veldig artig å se de bittesmå nyfødte nøstene som svømmer tetttett etter mamma`n sin! =)

Besøk

I dag får jeg besøk av MKF (Min Kjære Fetter) Eirik! Han skal være her til tirsdag. Jeg gleder meg til å vise ham denne fine byen, og kanskje ta ham med på sykkeltur i dette sykkellandet. Han skal på en forskningskongress i Groningen neste uke, så da passet det fint å komme innom på besøk her. Hurra!

Her et bilde fra vi var i London i oktober.