mandag 29. mars 2010

En forferdelig fin tur til Basel

Uttrykk som forferdelig fin eller fryktelig bra hører svært få steder hjemme. Men når det gjelder turen min til Basel synes jeg det er ganske dekkende!

Det begynte strålende fint på torsdag: flyet var i rute, Romana ventet på flyplassen og vi kunne nyte gratis middag på en fin restaurant! Det var så fint å se Romana igjen! Vi pratet og oppdaterte hverandre om smått og stort over en bedre middag. Grafikkontoret hun jobber på hadde nemlig laget logo, design og menyer hos restaurant Rossini, og halvparten av betalingen for dette skulle de få i gratis middager. Ikke dårlig å ankomme Basel for så kort tid etter sitte med et fat fullt med forretts-spesialiteter og et glass med champagne, deretter hovedretter med det nydeligste marinerte biffkjøtt, vin og til sist dessert og kaffe -til den nette sum av 240 CHF (1600kr) -fullstendig gratis. Tusen takk Romana -og sjefen hennes som lot oss gå dit! =) Romana ble veldig glad for pulsvantene hun fikk -hun fikk de svarte det var bilde av her tidligere på bloggen, hyggelig å kunne gi bort noe man har laget selv!

































Neste dag kom med regn og vind -men vår plan var å dra til et kurzentrum, et slags spa med mange ulike bassenger og herlig avslapning, så det var helt greit. Vi tok toget til Rheinfelden og gikk det siste kvarteret. Vel fremme var det et herlig sted som møtte oss: dampbadstuer med eucalyptus og sitrondamp, alpefossefall-dusj, kaldt boblebad med isbiter, varmt boblebad med herlig rødt skimmer, en grotte bak en foss i utendørsbassenget: og sist men ikke minst dødehavsbassenget! I kjelleren hadde de bygget et basseng som var 60cm dypt. Det var ganske stort og rommet hadde form som en grotte. Øverst i taket var det kun en liten luke for lys, og ellers rundt bassenget røde lamper, dette skapte en spesiell stemning, og alle små krusninger i vannet avspeilet seg i taket som lysrefleksjoner. Vannet hadde høyt saltinnhold, så man kunne flyte akkurat som i dødehavet. I bassenget var det montert små høyttalere hvor det strømte ut klassisk musikk, og det var ikke lov å prate. Her lå vi og fløt i vannet, uten den minste bevegelse. Herlig! Kan ikke huske sist jeg kjente meg så fullstendig avslappet!

Etter badet kikket vi litt rundt i Rheinfelden, en veldig fin og koselig liten by. Vi gikk såvidt over broen til Rheinfelden, Tyskland. Det er ganske spesielt at der hvor Rhinen danner grenseskille mellom Tyskland og Sveits, heter byene på hver side ofte det samme, selv om de ofte alltid har vært to selvstendige byer. Etter en buss-sightseeing med lokalbuss i regi av Romana, hvor nordkvinnen fikk sin nødvendige dose fjell, skog og natur, besøkte vi en garnbutikk og spiste god middag i Basel. Kvelden tilbragte vi hjemme hos Romana med en morsom film, kjatring og strikking. En bra dag!

Men så... Lørdag morgen vånet jeg klokken 5, 6, 7 og 8, og for hver gang følte jeg meg dårligere. Klokken åtte klarte jeg ikke å sove mer, men jeg klarte heller ikke å stå opp. Jeg følte meg kvalm og uggen. Foreldrene til Romana skulle ta oss med ut på tur med bilen sin, vi skulle bli henten klokken ti. Jeg stod derfor opp likevel, og tenkte at det sikkert bare var mangel på fiber (hadde spist lite og bare rare ting dagen før). Jeg presset i meg en fullkornsskive til frokost, men det hjalp lite. Har aldri følt meg sånn før. Foreldrene kom, og vi dro på tur. Jeg håpet så inderlig at det skulle gå over! Været var fint og vi skulle se oss litt rundt på et slott og ved Rheinfall, det eneste stedet hvor Rhinen leker at den er en foss =) Vi kjørte en time, så måtte jeg kaste opp. Flott. Etter en kaffepause (uten kaffe for min del), kjørte vi videre. Igjen måtte jeg kaste opp. Vi fant ut at det kanskje var best å snu, (noe jeg egentlig hadde funnet ut for lenge siden, men for det første ville jeg at det skulle gå over så vi kunne fortsette, for det andre var det vanskelig å si det til disse snille menneskene som ville ta meg med ut på tur), men før vi dro hjem skulle vi bare innom en liten landsby med en borg. Det var fin utsikt, men kvalmen ville ikke gi seg. Jeg prøvde å beundre alt så godt jeg kunne, men var nok ikke mye til selskap. Etter noe som føltes som en evighet, fant jeg et toalett. Nå kom det ut i begge ender (heldigvis ikke samtidig!), og jeg innså at slaget var tapt. Matforgiftning eller omgangssyke -jeg vet ikke (pleier aldri å fa omgangssyke når det "går", så holder en knapp på det første). Resten av den dagen lå jeg på en sofa på loftet hos foreldrene til Romana. Hun som Romana deler leilighet med skulle ha en stor bursdagsfest samme kveld, så å reise tilbake dit var ikke egentlig noen god idè. Romana hadde lovet å hjelpe til der, så da var det meg og foreldrene hennes igjen. Heldigvis kjenner jeg dem litt fra før, og de er virkelig verdens snilleste og mest omtenksomme mennesker! Det var ikke måte på hva de skulle ordne og tilby! Kammilete, pute med fenikkel i, lavendelolje -jeg var i de beste hender. Jeg lengtet litt hjem til kjærsten min likevel, det var ikke helt sånn jeg hadde sett for meg at det skulle bli... Resten av kvelden sov og så jeg på dårlige tyske tv-show om hverandre. Dagen etter følte jeg meg litt bedre, men holdt meg til lett kost. På flyplassen kom kvalmen igjen, og uvant som jeg er med omgangssyke -og med briller -klarte jeg selvfølgelig å få spy på brillene da spruten sto. I tillegg var dette tydligvis et sånt hi-tech toalett som har sensorer som sørger for at lyset er på hvis de merker bevegelse. De merket visst ikke meg der jeg satt alene på kne foran do, så da slo lyset seg like så godt av også. Og det ble ikke bare litt mørkt... I tillegg var selvfølgelig flyet to timer forsinket, hvorav den ene timen ble tilbragt med kvalme innenfor boardingområdet i kø tett i tett. Fantastisk! Men så: Etter to dager hvor matinntaket hadde vært begrenset til to riskaker kunne jeg omsider krype inn i armene til kjærsten min! Og i dag føler jeg meg litt bedre -har spist hele fire riskaker..! Og at jeg ikke fikk sett så mye av selve Basel denne gangen gjør ikke så mye -jeg har vært der to ganger før. Og Romana og jeg fikk i hvert fall en del fin tid sammen.

PS: Gratulerer så mye med dagen kjære Pappa!!! =D

torsdag 25. mars 2010

Trekning og ut å fly

Kjære blogglesere.
Da er endelig tiden kommet for å avsløre hvem som har vunnet premier i give-awayen her på bloggen. Trekningen ble foretatt i ordnede former: hver person som hadde lagt igjen en kommentar på give-away-innlegget fikk navnet sitt skrevet på en lapp. Lappene ble lagt i den supersøte gule skåla og blandet godt. Mens jeg knep øynene igjen så hardt jeg kunne, trakk jeg ut tre lapper og la de pent på rekke. Navnet på den første lappen skulle vinne et par hjemmestrikkede sokker, den andre skulle vinne et par pulsvarmere -og den tredje en lue.

Her er navnet på vinnerne og hva de har vunnet:
Nina - et par hjemmestrikkede sokker (strl, farge og type tilpasses vinneren)
Mammamia -et par pulsvarmere -kan velge mellom svart og lilla
Ceci-en lue i turkis eller lilla (fritt valg)

Samtidig utropes Hæge som besøkende nummer 10.000, og hun får også en overraskelse i posten. Hva nøyaktig avslører jeg ikke før hun har fått den!

I dag setter jeg kursen mot Basel, Sveits, og en av mine beste venner, Romana! Jeg skal være der til søndag, og jeg gleder meg veldig! Vinnerne må derfor smøre seg med littegrann tålmodighet, for spørs om jeg får sent avgårde -langt mindre avklart hva de velger på denne korte tiden før flyet går.

Ha en riktig fin helg! =)

onsdag 24. mars 2010

Inspirasjon

Været og fuglesangen her i det siste kan jo gjøre noen og enhver inspirert! Jeg for min del har hentet inspirasjon både herfra og derfra, og smuglesing på blogger har det blitt mye av -det er jo så mye kjekt å se! Forrige uke fant jeg en nålepute i form av en solsikke hos Ingrid`s strikkeri, og synes den var så søt! Jeg bestemte meg for at jeg ville lage en sånn -en nålepute har vel alle kreative sjeler bruk for! Gult og grønt garn ble handlet inn -og på en kveld hadde jeg en finfin nålepute =) Jeg fulgte ikke oppskriften til Ingrid -rett og slett fordi jeg kanskje er litt latere enn henne?? Bladene skulle nemlig hekles ett for ett og så festes på. Alle som vet hvor glad jeg er i å feste tråder ser vel levende for seg meg med febertokter og kald klut på panna over alle de løse trådene... Så i stedet gjorde jeg min egen vri: først heklet jeg den nederste gule delen, ved å hekle en ring og gradvis øke den. Når jeg var fornøyd med størrelsen på denne, heklet jeg et grønt blad fritt etter fantasien -og heklet det fast i kanten på det gule. Bortetter kanten heklet jeg videre og stoppet for utstikkere (flere blader) underveis. På den måten ble det bare èn tråd å feste til slutt -siden jeg heklet bladene underveis der de skulle være =) Alle bladene er litt forskjellige. Selv om Ingrids solsikke var utrolig fin -kunne jeg nesten ikke som biolog sitte og lage en solsikke med identiske blader. Biologisk mangfold! Jeg heklet derfor i vei med ulike teknikker og størrelser, og jeg er ikke så verst fornøyd med resultatet. Over kanten med bladene heklet jeg videre med gul, mens jeg skjulte den grønne tråden fra forrige omgang. Jeg heklet oppover mens jeg gradvis felte, helt til det var bare et ti-kroners stort hull igjen. Så stappet jeg solsikken med vattt og heklet igjen hullet -rundt og rundt og rundt. Det første problemet kom egentlig da jeg innså at det var dårlig med svart tråd i huset -eller i hobbyskuffen. Det eneste jeg hadde var en svært lodden babysilk-tråd, men den fikk duge. Denne (og ikke mine rustne brodèr-egenskaper) er altså grunnen til solsikkens noe grumsete uttrykk... Men jeg er fornøyd med den, jeg -og solsikken selv ser jo også riktig fornøyd ut der den smiler -gjennomhullet av knappenåler...

Hos Ellens heklekrok fant jeg de søte små sommerfuglene. Jeg måtte jo bare prøve å hekle en! Og to, og tre og... Siden den første sommerfuglen så dagens lys i forigårs har det blitt noen, for å si det sånn.. Ei dame på strikkekafèen falt helt for sommerfuglene. Hun holder på å lage diverse ting til et godt formål, og jeg gav henne et par for å pynte noen av luene hun hadde laget til kreftavdelingen på sykehuset. Hva jeg skal gjøre med resten, er jeg litt usikker på -men jeg har en slags idè -om en bare kunne finne en grein i dette betonglandet....

Det superstore egget er et lys vi fikk av foreldrene til Sanne! Planen er å lage en slags påskedekorasjon, men leneger enn det er ikke planen kommet gitt!
De gule og blå blomstene står ute på benken vår her og pynter opp litt. Jeg må jo gjøre det litt vårfint til Mamma og Pappa kommer på besøk! De blå muscariene har foreløpig ikke fått noen potte, stakkar, men det var jo fint likevel =)
Ha en kreativ dag! =)

mandag 22. mars 2010

Norskkurs, norskprøve og dessert med norsk vri

"Norsk-kurset"s historie
Etter vel et år med mer eller mindre halvseriøse studenter, hvor norskkurset mest av alt var en unnskyldning for å kunne spise god mat hos hverandre, spise Smash når anledningen bød seg og drikke vin, har kurset nå gått in i en ny og mer seriøs fase.

For å begynne med begynnelsen:
Da jeg kom til Nederland i fjor, ble jeg fort kjent med Michiel. Han jobber som lærer på den skolen hvor jeg var på utveksling. Han hadde tatt en del av utdannelsen sin i Norge, og lurte på om jeg kunne hjelpe ham med å lære litt mer norsk. Han er en hyggelig fyr -og ikke kjente jeg mange, så jeg sa selvfølgelig ja med en gang. En venninne av ham, Jasmijn, hadde tatt del i det samme utvekslingsprogrammet. Hun ville også lære norsk, så da var vi tre.

Noen uker senere ankom norske Anja Nederland. Også hun på utveksling. Hun ville lære nederlandsk -så plutselig var vi fire og "kurset" blir et norsk/nederlandsk kurs. I mellomtiden ble jeg også kjent med Sanne, som nå er min kjære. Et par uker ut i forholdet vårt proklamerer han: "Jeg vil lærer norsk", så da var vi fem.

Tiden går, vi har mye moro sammen, hyggelige middager og en norsk utekveld blir arrangert (med spill og grilling!) -og plutselig er Anjas opphold i Utrecht over. I hele høsthalvåret var vi igjen fire, og vi koste oss med norske ord og vendinger. Men så: plutselig spør Michiel om ei han kjenner kan bli med -hun har jobbet en sommer på en camping i Norge, og vil lære mer norsk. Så nå er vi igjen fem. Utrolig at alle disse nederlenderne vil lære verdensspråket norsk!

Lørdag gikk vi altså inn i en ny æra hva norskkurset angår. Ikke at mat, Smash og vin nå er byttet ut -men på lørdag hadde vi den første prøven i norskgruppas historie. Temaet var norske verb. De hadde måttet lære seg 20 -med alle tider -noen svake og noen sterke. Prøven var delt i fem deler, som var nøye pønsket ut av redaksjonen for å teste både om de kunne dem utenat, om de forstod bruken og meningen av verbet og om de kunne bruke riktig tid av verbet. Det var utrolig gøy å se dem slite over norskprøven (se bilder), og selv om jeg er språklærer var det interessant å se hva som var vanskelig og hvordan de tenkte -for meg er jo norsk som regel ikke noe jeg tenker over.

Kvelden bød også på raklett -og en dessert med "norsk vri". Siden sist hadde Michiel vært i Norge på en utveksling med sine elever -og selvfølgelig hadde han hamstret Smash (og ja -det er vel min skyld at alle nederlenderne her er så avhengig av det..). Vi ga ham utfordringen: lag en dessert med Smash! Vi fikk pannekaker med valnøttis og Smash! (se bildet) Slett ikke verst! En artig kombinasjon!

Nå sitter jeg og lager leksestoff til neste gang -en liste over noen av de mest vanlige ordene i det norske språk. Jeg fant en liste på internett: "amerikansk" lå på topp 200 over norske ord... Hmm! Vel, kanskje blir det prøve neste gang også -da gjør de i hvert fall leksene sine! Både Michiel og Sanne fikk 8 på prøven på lørdag (8 av 10, nederlandsk karaktersystem), så om det fortsetter slik snakker de vel bedre norsk enn meg innen året er omme ;)

Søndagskrokussykkeltur

Som vanlig går det rasende fort med oppdateringene her på bloggen, så hvis du tror dette er fra nå søndag (altså i går), så tar du feil.

Forrige søndag tok Sanne og jeg en lang sykkeltur på ukjente stier. Vi var borte i et par timer og nøt krokus, krokustepper (se bildet øverst til venstre), rare, store, fine trær og fint vær -helt til det begynte å blåse og regne og vi måtte sykle i motvind langs en trafikkert bilvei hjem. Sånn går det når en sykler på måfå! Neste gang tar vi en annen vei hjem!

Det er i hvert fall et yrende krokus- og fugleliv her om dagen! I går gikk vi en tur i strålende sol, og overalt tittet det opp gule, lilla og hvite krokus i all verdens sjatteringer. Man kan bli glad av mindre! Ryktet sier at det skal bli litt kaldere igjen nå fremover... Men ryktet sa også at vi skulle stille klokka i går, så jeg vet ikke helt, jeg... Ha en god uke!

fredag 19. mars 2010

Tajine, tAjiNE, TAJINE!

Jeg har tidligere her på bloggen proklamert at jeg ville kjøpe meg en tajine. Deretter kjøpte jeg den og viste den frem, og skrev litt om tajiner her på bloggen. Mer om dette her. MEN og det er stort men: jeg skrev også at jeg skulle prøve den ut i krokusferien, men siden har ingen hørt noe. Det som er greia er at det er tidkrevende å blogge, og det er ikke alltid en føler seg supermotivert for å laste opp bilder, greie ut om ting eller sitte ved dataen i det hele tatt. Jeg kan nok bli flinkere på å følge opp det jeg lover å fortelle om her på bloggen! Det positive er at jeg har blitt flinkere til å ta med meg kameraet rundt omkring og faktisk ta bilder (ikke minst). Og med programmet Photoscape har det blitt riktig så artig å lage små fotomontasjer =) Så får dere heller bære over med meg at det tar litt tid noen ganger før jeg får lastet opp bilder, lagd en montasje, skrevet og så publisert innlegget! Men over til tajinen igjen: her kommer resten av historien!

Tajinens liv her i kåken
Jeg kjøpte altså en tajine hos Xenos (en Nille-aktig, men litt bedre butikk her i NL), for den nette sum hav 20 euro (160 kroner). Jeg valgte meg ut en med mørkegrønn glasur og fin dekor, og gledet meg stort til å prøve ut vidunderet. Før den kunne prøves, måtte den imidlertid legges i vann i 24 timer. Tajinen er relativt stor, så her krevdes det oppfinnsomhet. Bunnen ble lagt i oppvaskkummen, mens toppen ble lagt i en bøtte (som jeg selvfølgelig klarte å skvalpe over et par ganger der den stod på kjøkkengulvet).

Lammekjøtt ble innkjøpt hos den lokale marokkanske slakteren, og diverse krydder og andre ingredienser ble nøye oppsporet og handlet inn. Jeg gledet meg! Så, endelig, på torsdagen i vinterferien gikk jeg til dyst: tajinen ble satt på gasskomfyren, og olje, kryddere og kjøttet ble satt til å surre en times tid. Så skulle grønnsakene oppi -MEN da skjedde det: tajinen sprakk langs kanten og litt under! Panikk! Jeg så for meg en ovn med mat rennende ut av en sprukket tajine og ned og bort og rundt og over hele kjøkkenet.. Så langt gikk det heldigvis ikke -tajinen lekket et par dråper i kvarteret, men ellers oppførte den seg pent og gjorde jobben sin. Vi fikk dermed prøvesmake den første tajineretten fra mitt kjøkken. Jeg hadde fulgt oppskriften (som fulgte med tajinen) til punkt og prikke, noe jeg vanligvis sjelden gjør. I denne oppskriften var det imidlertid så mangee rare kryddere jeg aldri hadde hørt om -langt mindre prøvd ut -så jeg tok ingen sjanser med målene. Resultatet ble en svært mild rett, og den var ikke så rund og god og smakfull som jeg hadde forestilt meg. Første forsøk med tajinen motiverte altså egentlig ikke til videre tajinering.

Men som den habile kokken jeg etter hvert har blitt, kunne jeg jo ikke gi meg med det. Etter å ha skulet på den sprukne tajinen en ukes tid, tok jeg den med meg tilbake til butikken hvor jeg fikk en ny -uten diskusjon. Igjen en hel prosess med bløtlegging og det hele. Og så et nytt kokkeleringsprosjekt -denne gangen med et par egne vrier, mer krydder, kylling og enda flere ingredienser. Resultatet ble det beste jeg noensinne har lagd ( i følge kjæresten min, som er fan av mine kokkekunster ellers også), og det kom ganske høyt på min liste over lekkerbiskner også! Tajinen kunne dermed erklæres en suksess (denne gangen oppførte den seg knirkefritt), og jeg var svært fornøyd!

Nå på lørdag kom tanta mi fra Amsterdam og kjæresten hennes hit på middag. Planen var å imponere med en vegetarrett fra tajinen (siden hun er vegetarianer), og jeg må si det lyktes riktig så bra. Noen bilder av hvordan bordet så ut, ser du ovenfor. Jeg glemte å ta bilde av hovedretten, så bildet du ser er av versjonen med lammekjøtt. Ved siden av serverte vi chili fylt med kremost, oliven, fetaost, brød, tahine, stekte soyagrønnsaksballer og marinerte kyllingbiter -så kunne alle forsyne seg med det de ville. I tajinen lå en herlig blanding av squash, aubergine, paprika, poteter, gulrot, purre, løk, kokosmelk, tomater, kanelstang, appelsinbiter, lime, rosiner, hasselnøtter og diverse krydderier. Sinnsykt godt! Jeg følte meg rent stolt over å kunne servere noe så spennende -og selvkomponert! Og gjestene skrøt maten opp i skyene =) Vel, her ender historien om tajinen foreløpig -neste kapittel blir nok når mamma og pappa kommer på besøk om et par uker -så får vi håpe tajinen vil spille på lag igjen så jeg kan invitere dem til en kulinarisk opplevelse ved bordet med tajinen =)

torsdag 18. mars 2010

Pulsvanter

De siste dagene har jeg eksperimentert litt med Drops alpakka -garnet jeg kjøpte nå på tirsdag. Målet er å lage den ideelle oppskriften på pulsvanter, og jeg tror jeg er et godt stykke på vei. Fargene det går i er svart eller lilla, og så langt har jeg laget fire vanter. Ikke at noen av dem hører sammen. Det ville jo vært dumt... Tror jeg skal bli flinkere til å skrive ned hva jeg gjør underveis i strikkinga -for to av dem var det nemlig meningen at skulle bli like. De ble nesten like, men den ene virker (og er) litt (eller mer enn litt) større..!

Så langt har jeg strikket to lilla og to svarte, og jeg benytter anledingen til å vise en av de jeg er mest fornøyd med så langt. Under fotograferingen var jeg selvfølgelig livredd for å vide ut pulsvantene med mine gorillafingre. (Jeg tenkte først å skrive elefantfingre, for det høres mye større ut -men siden elefanter ikke har fingre ville de kanskje virket små likevel!) Men jeg tok sjansen. Alt for å vise dere der ute hva jeg sysler med! Med vide ut mener jeg at jeg har prøvd å strikke vantene litt små (vel, små for meg =vanlig for dere?), sånn at noen heldige kanskje kan vinne dem i give-away`en lenger ned her på bloggen. Jeg har nemlig digre gorillahender, så hvis jeg skulle strikket alle etter min størrelse, ville det blitt dårlig med kunder... Den første jeg strikket lagde jeg imidlertid ved å måle på egen hånd underveis -for å ha en idè om hvordan det ble -og de neste etter det har jeg laget i en krympet variant og modifisert versjon av oppskriften. Jeg skal forresten blokke ut vantene (og feste trådene ja hrmpf) før jeg anser pulsvantene som ferdige -for da tror jeg mønsteret vil komme enda bedre frem! (Det var vanskelig å få tatt skikkelig bilder synes jeg. a) fordi jeg måtte ta bilde med ventsre hånd, siden jeg skulle vise frem den høyre og b) fordi lyset skinte så merkelig og jeg ikke er en heelt førsteklasses fotograf).
Ha en god dag!

PS: I går fikk jeg en stor pakke i posten med alt yndlingsgodteriet mitt - OG makrell i tomat. Tusen takk, snille Mamma! =)

Tatatata!

Og besøkende nummer 10.000 er nettopp registrert!

Hvem det er, vet jeg dessverre ikke -men jeg vet at vedkommende besøkte bloggen klokken 09:54 i dag, og at vedkommende surfet innom på UiB (Universitetet i Bergen) sitt nettverk. Altså: enten noen som bor i en studenbolig i Bergen, eller noen som studerer og sliter ved et bibliotek eller datasal ved UiB og tok seg en velfortjent pause med min blogg. Jeg vet også at vedkommende gikk direkte til bloggen, og ikke klikket seg inn via en link fra en annen blogg. Den besøkende klikket heller ikke på noen linker på min blogg -verken kommentarer eller andre blogger. Om jeg skulle gjette hvem det er, blir det nok fort en 5-6 navn som ville havnet i søkelyset, men vi driver ikke med gjetting, gjør vi vel?

Besøkende: vennligst meld deg!

tirsdag 16. mars 2010

Julbileer: 5 år og 10.000 besøkende

På de forskjellige blogger rundt om leser jeg om alle mulige slags jubilèer. Her på denne bloggen har redaksjonen kanskje vært noe sløv på jubileumsfronten!

Nå i januar var det akkurat 5 år siden denne bloggen ble startet opp! Ved nærmere etterforskning viser det seg at den nøyaktige datoen for første post var 20.januar -og vi har dermed latt bursdagen gå forbi i stillhet så langt. Men bare så langt.

Som de mest ivrige leserne kanskje har fått med seg bikker besøkstelleren her på bloggen (nede til høyre) snart 10.000 besøk! Som du ser ble denne telleren først installert i september 2008, så jeg må si jeg er nysgjerrig på hvor mange besøkende det egentlig har vært i disse fem årene.

Selv om disse tallene altså er litt uavhengige av hverandre, har jeg 5 år og 10.000 besøkende (snart!) å feire. I den anledning er det visst vanlig å arrangere "give-away" på blogger rundt om. A day in the life-redaksjonen kan derfor ikke være noe dårligere, men glimter til med hele tre premier en kan vinne:

  • et par hjemmestrikkede sokker (strl, farge og type tilpasses vinneren)
  • et par pulsvarmere -for tiden under konstruksjon
  • en lue i turkis eller lilla (fritt valg)

Legg igjen en kommentar på dette blogginnlegget innen 24.mars kl 23:59, og DU er med i trekningen!



PS: Dere som deltok -og vant- i Dezembre Quiz: dere er ikke glemt! Redaksjonen har bare hatt i overkant mye stressrelaterte saker å hanskes med. Men det blir nok bedre nå! =)

fredag 5. mars 2010

Stitch `n Bitch og Krokus

Ikke overveldende mye aktivitet her på bloggen, hverken fra min side eller andres.
Uka etter ferien har vært slitsom, men føler jeg har kunnet starte litt på nytt med en av klassene hvor alt var bare blæ før ferien. =)

Tirsdag var det foreldremøter på kvelden, så ingen strikking hos Stitch `n Bitch. Men her i Utrecht er det nylig opprettet en ny Stitch `n Bitch gruppe, som møtes på torsdager. Jeg tok turen i går, og det var riktig så hyggelig! Nå er det altså tre grupper her i byen: en tirsdag kveld, en torsdag kveld og en lørdag formiddag! Tipper jeg holder meg til tirsdag, men kjekt med andre muligheter de gangene jeg er opptatt på tirsdag. Fant noen bilder fra håndverksmessen på en nettside, så her får dere endelig noen glimt fra vinterferien.

Her kalles vinterferien forresten ikke for vinterferie, men krokusferie. Jeg kan ikke si at jeg så en eneste krokus nå i ferien: Men på mandag så jeg mangemangemange fargerike små hoder som tittet opp i blomsterbed og på gressplener overalt! Så koselig! Ikke at det har vært så varmt her, men det har vært deilig og sol en par dager -selv om det skal bli kaldt igjen nå. Skal ikke klage i forhold til vinteren i Norge, men til å være NL har denne vinteren vært hard her også! Men med en krokusknopp her og der ser det lysere ut nå! En uke til, så trenger jeg ikke ta på sykkellyktene på vei til stasjonen om morgenen! =)

mandag 1. mars 2010

Ferie, klaging og haandverksmesse

Ja, da var det tid for strieskjorte og havrelefse igjen.
Haaper strieskjorer ikke trenger aa strykes, for stryking er det verste jeg vet. Lefse er imidlertid godt, selv om jeg aldri har smakt en med havre. De Mormor pleier aa ha som er tilsendt fra Norland er helt fantastiske i hvert fall!

I ferien har det vaert lite oppdatering her paa bloggen, noe noen av leserne har reagert paa. Ferien har vaert litt saa som saa -deilig med fri, men kjedelig aa vaere syk i ferien, og angrer kanskje litt paa at jeg ikke dro til Norge eller et annet sted. Skulle ta noen dagsturer, men vaaknet opp syk dagen vi skulle dra. Ingen blogging altsaa, var redd det bare ville blitt klaging uansett.

Det jeg imidlertid har gjort i ferien, er aa ha det hyggelig med min kjaere, besoeke familien i Amsterdam og jeg har vaert paa en haandverksmesse! Den haandverksmessa var ikke en saann hvor folk selger ting de har laget -men en hvor diverse kjeder og butikker hadde stands med alt mulig rart du kan tenke deg til aa lage noe av. Det var garn, broderiutstyr, strikkepinner, filt, perler, knapper, naaler og en del jeg ikke vet hva var. Jeg kjoepte litt garn, saa naa er mulige julegaver i produksjon. Hovedsakelig var jeg der paa en stand -en strikkekafë sammen med "strikkeklubben". Dette var helt klart feriens hoeydepunkt! Vi strikket skjerf og klaer til teddybjoerner som ble solgt til inntekt for en stiftelse mot barnekreft (KiKa), hadde sokke-stand og noen av de flinkeste viste frem avanserte strikketeknikker (brioche). Jeg fikk utrolig mange kommentarer paa strikkinga mi! I Nederland strikker de paa en annen maate enn oss i Norge. Vi strikker paa "kontinental maate", som det heter, noe som ogsaa er mest vanlig ellers i verden. Nederlenderne har naa begynt aa faa oeynene opp for dette, siden det er mindre anstrengende aa strikke saann for nakke og armer. Det var helt utrolig mye folk paa messa, og mange, mange var innom standen vaar. Flere av damene hadde allerede faatt oynene opp for kontinental strikking, men kunne bare strikke rett paa denne maaten. Jeg laerte sikkert 20 damer hvordan en strikker vrang! Mange andre var ikke helt informert om at det finnes flere strikketeknikker, og gjorde store oeyne naar de saa meg strikke: "Se saa fort hun jenta strikker! Og saa rart!" For det gaar fortere paa denne maaten. Morsomt aa faa litt oppmerksomhet. Ogsa den norske ullgenseren jeg hadde paa meg (som mamma har strikket) fikk mye oppmerksomhet. Mange kommenterte hvor utrolig fin den var (det er den ogsaa!), mens andre gjettet at jeg kom fra Norge paa bakgrunn av moensteret! Jaja, artig var det i hvert fall, og jeg ble bedre kjent med mange fra "strikkeklubben". I foelge dem regnes jeg naa til den harde kjernen i klubben -ikke verst, spoer du meg! Jeg kan ikke vente med aa faa kommet meg paa neste strikkekafé -bare at det er i morgen og da har jeg foreldrekveld paa skolen, saa da maa jeg nok vente likevel...

Ha en god uke!