Så hvor skal man begynne?
Det har vært noen fantastiske dager: fra jeg onsdag kunne løpe ut av muntlig-eksamens-lokalet og hjem til Dopsgate for å pakke ned livet mitt, til jeg i dag sitter her på sengen lettere utslitt etter bryllupsfeiring fire dager til ende!
Etter å ha vært liten hjelper på torsdagen og saumfart Sandvika Storsenter (og det er stooort!), satte vi kursen mot Hyttepalasset i Holmsbu. En utpakking og en prøvevielse senere (været var skiftende, og vigselsdamen fra HEF uttrykte treffende at vi i hvertfall ikke kunne vente noen hjelp fra oven...) nøt vi fantastisk pizza og øl hos Juno på hjørnet, diskuterte de lokale gjestene og unødvendig tangabruk, før vi lot oss omslutte av hyttepalassets utendørs peisvarme, fantastiske utsikt og lune pledd -og igangsatte en høyst nødvendig testing av de x antall pallene med øl. Vi så oss nødt til å gjøre en skikkelig innsats, da antallet ikke så ut til å minke nevneverdig. Fredag startet dermed med tanketomt arbeide, som bretting av menyer/hefter. Trine og jeg ble enige om å starte en bedrift, så nå trenger vi bare en sjef, siden ingen av oss egentlig ønsker tittelen partyplanner, men godt kan utføre variert tanketomt arbeide i hyggelig lag i kortere perioder. Laksen måtte bøte med livet, og mens Bess og Øyvind planerte og satte opp et gigantisk partytelt (og et ikke fullt så gigantisk) ble laksekanapèene til champagnefeiring på lørdagen kreert på kjøkkenet. Da det store antall gjester kom veltende inn i sekstiden, viste værguden seg fra sin mest medgjørlige side, og det var duket for tidenes grillparty! Med hjemmemekket tønnegrill, lykter i taket og øl nok til Holmsbu og omegn, var festen allerede tidlig et faktum. Alle var instruert om å finne frem det beste av det beste av grilldresser, så outfiten var det ikke noe å si på. Jeg glimtet selfølgelig til med min flotte Larkollen Camping-t-skjorte og caps fra oljeryddingen som hadde øljekk på bremmen (i tillegg måtte jeg senere hylle mitt FEDRElands innsats litt, som dere sikkert ser)... Må si jeg er glad familien min (og jeg?) ikke er såå harry til vanlig... Hiiihaaa! Nachspielet varte ut i de små timer, siden ingen skulle være den første til å gå.
Lørdag morgen, og det var mange trøtte tryner ved frokosten på Holmsbu bad og fjordhotell. Spredt latter etter som den ene etter den andre kom tuslende. Jeg bodde på en fin, rød hytte ved hyttepalasset, sammen med et pent utvalg av fettere og bror. Jeg tilbragte noen timer lettere henslengt på hotellet mens jeg ventet på at stylisten skulle utføre underverker med min allerede fantastiske look... (?) Resultatet var, hmm, interessant, og min snille far kjørte meg opp på den lille røde så jeg fikk sparklet vekk de blålige bekreftelsene på de forrige nettenes eskapader.
Klokken 13:15 sto det en meget pyntelig hytteliga (fra tre hytter) oppe ved bommen, og en stoor buss kom og hentet oss. Ved hotellet kom ytterligere et helt lass med pene mennesker på: det var svigermødre i flagrende gevanter, søstre i nyinnkjøpte sølvsko, venner med og uten kamera, foreldre med en tåre i øyekroken, venninner med vannfast maskara, brødre i spreke dresser, nevøer med sveisne sveiser og instrumenter, forlovere med nervøse lattere, nieser i brudepikekjoler og døtre med ærefulle oppdrag i skjønn forening. Og jeg må si at jeg som ikke akkurat har en levende forestilling om mitt eget bryllup (Bryllup? Hæ? Hva er det?) synes det var alldeles vakkert og vidunderlig der bruden skred frem med vind i hår og slør, med sin far ved sin side, og tre yndige brudepiker med innøvde steg. Fetternes fantastiske spill og sang under seansen (Bruremarsj, Tirna Noir, Idas sommarvisa), sjøen, trærne, sola, vinden i løvet og den gamle støa satte den perfekte rammen rundt det hele. Jaggu ble de gift, og ikke et av de 124 øynene var tørt!
Etter bilder, gratulasjoner og enda mer bilder og gratulasjoner, kjørte bussen oss opp til palasset, hvor det ble høy champagneføring og tidligere nevnte kanapèer (som fikk mye skryt!). Vi feiret og nøt finværet, beundret brudeparets gaver, Vibeke seg ned på en sofa et brøkdel av et sekunfd, og plutselig kom bussmannen og kjørte oss ned til hotellet, til en treretters kulinarisk opplevelse, taler, sang og artige innslag. Jeg prøvde å ikke være nervøs -og det funket visst, for talen min gikk strålende. Så var det bare å nyte resten av kvelden. Etter å ha rocket vilt, hengt i den frie baren, konstatert at kusinene mine begynner å bli store, sosialisert, kastet av meg gullskoene og sikkert mye mer, klarte noen geniale hjerner å overtale personalet til å kjøre oss opp i åsen -til hyttepalassets peis, gjenlevningene etter ølkalaset og cheerleading (?!). Jeg har til og med tildels fått opp øynene for Depeche Mode etter helgens begivenheter! Nachspielet endte visstnok etter seks en gang, og ved frokosten var det enda flere trøtte tryner enn dagen før... Men en måtte jo møte opp for å vinke brudeparet vel av sted på bryllupsreise! Dagen gikk med til rydding og nevnte vinking, noe som i og for seg var hardt nok. Men for en utrolig bra helg! =D Er ikke ofte nå lenger at bryllup feires fire dager til ende, det burde en vel helt klart gjøre noe med...?
Siden har jeg vært i dvale her i Moss de siste dagene, med unntak av at jeg gikk helt til Elverhøy i dag! Der traff jeg to ekorn, men ellers var skogsstiene øde og herlige. Jeg er som alltid en Prinsesse av Dårlig Timing utenom det vanlige, men ÅK mener at sikkert skjebnen har noen lure baktanker med det hele. Kan ellers skilte med A på muntlig og skriftlig i pedagogikken. Ja, det tror jeg var alt jeg hadde å melde i dag..
og sjekke resten av karakterene..! Det begynner å bli noen år siden jeg bodde her, og mye er forandret. Men det er lett å finne frem. Kan ikke si jeg har så mange gode minner herfra, så det er litt rart å være tilbake.
